PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Sju millioner kroner er ikke mye penger i et budsjett på 73 milliarder. Det er så lite at en kritisk journalist ikke engang tar seg bryet med å spørre hva som skal kuttes for å dekke inn beløpet.

– Men kommunes satsing på hele og faste stillinger betyr veldig mye for svært mange mennesker, sier Kjartan Goksøyr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Sykehjemsetaten i Oslo. Han har merket stor forskjell på heltidssatsingen etter at hovedstaden fikk rødgrønt byråd i 2015.

• I denne Ap-byen sliter politikerne med å få flere til å jobbe heltid

Avdelinger med bare hele stillinger

På tampen av valgkampen lekket byrådsleder Raymond Johansen litt fra neste års oslobudsjett da han besøkte Madserudhjemmet sammen med LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

Oslo skal nå prøve ut egne avdelinger med bare hele stillinger. Først ut er Ullernhjemmet, som kommunen overtar fra Norlandia-konsernet i desember.

Dette vil kreve økt grunnbemanning eller alternativ turnus med lengre vakter, og det er lagt inn sju millioner kroner i neste års budsjett til dette.

Et lite beløp i den store budsjettsammenhengen. – Men, sier Raymond Johansen, – dette handler først og fremst om folk.

– Det handler om de ansatte som skal ha trygghet og forutsigbarhet i arbeidshverdagen sin og føle seg som en del av arbeidsfellesskapet. De skal ha en lønn å leve av og en pensjonsopptjening som gir dem en verdig alderdom.

– Men det handler også om de pleietrengende og deres pårørende. De skal ha en forutsigbar og trygg omsorg sammen med mennesker de er blitt kjent med og som de stoler på.

– Vi vil ha en offentlig omsorgstjeneste som skinner. Og dette er et av tiltakene på veien dit, sier byrådslederen til Fagbladet.

{f1}

– Jeg er blitt en bedre helsefagarbeider

I tillegg trenger vi kompetanseutvikling blant de ansatte, påpeker Eirin Larsen som er tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund.

– Det handler ikke bare om å opprette flere og større stillinger, men også om hvem som puttes inn i disse stillingene, legger hun til.

– Vi har hatt masse kurs og språkopplæring her på Madserudhjemmet, sier David Anje, helsefagarbeider og tillitsvalgt for Fagforbundet.

Han startet som ekstravakt i helgene, og for to år siden fikk han en 92,3 prosent fast stilling. Han forteller at det er stor forskjell på å være ekstravakt og ha en tilnærmet full stilling.

– Nå blir jeg bedre kjent med beboerne fordi jeg ser dem mye oftere. Og jeg kan lettere se hvordan de har det og hvilke behov de har.

– Er du blitt en bedre helsefagarbeider etter at du fikk en stor stilling?

– Absolutt ja, svarer Anje.

• Heltidsdrømmen lagt i grus: Utslitt av full stilling

– Gledelig å se politikere med heltidsambisjoner

– Heltidsarbeidet er den viktigste likestillingssaken vi har, sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

– Vi ser hvordan det er blitt jobbet aktivt med dette i Oslo, og vi har merket oss de gode resultatene som er oppnådd i løpet av de fire siste årene.

– Det er oppløftende å se at det faktisk nytter. Men det krever at vi har politikere som ønsker å gjøre noe med heltid/deltidsproblematikken. Og da er det også gledelig å se at byrådet i Oslo ikke er fornøyd, selv om de har gode resultater så langt, men viser at de har ambisjoner om å bli enda bedre, sier LO-lederen.

• Slik skal Fredrikstad snakke seg fra 40 til 80 prosent heltid

Samarbeid

– Vi mener det er viktig å ha både de ansattes organisasjoner og sykehjemsledelsen med i arbeidet. Utviklingen må være et resultat av en dialog og et samarbeid, sier Raymond Johansen.

Madserudhjemmet har rundt 140 ansatte fordelt på 100 årsverk. I løpet av de fire siste årene har sykehjemmet fått sju nye årsverk.

– Vi jobber stadig med å få flere fulle og store stillinger, og vi har hatt løpende kompetanseutvikling og norskopplæring for de ansatte. Behovet var stort da kommunen overtok fra Norlandia i 2017, forteller institusjonsleder Stephanie Djenane.

Hun sier også at det er lettere å administrere færre ansatte i fulle stillinger enn et mye større puslespill av deltidsstillinger.