Torgny Hasås og

torgny@lomedia.no

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Det er ikke bare arbeiderne i Fellesforbundet som stiller krav i lønnsoppgjøret. Bedriftene stiller også krav – blant annet om å kunne behandle de ansatte forskjellig:

• Arbeidsgiverne ønsker å gi individuell lønn til ansatte uten å begrunne hvorfor noen skal tjene mer enn andre.

• Bedriftene vil avtale arbeidstid direkte med hver enkelt ansatt.

Begge kravene er gjengangere, og har tidligere blitt avvist av Fellesforbundet.

Mulig streik om tre uker

Fellesforbundets Jørn Eggum og Norsk Industris Knut Sunde med sine forhandlingsdelegasjoner har nå tiden fram til 6. april for å unngå storstreik i industrien. Resultatet i dette oppgjøret, som kalles frontfaget, danner en mal for alle de påfølgende oppgjørene som kommer utover våren og sommeren.

I dag ble kravene lagt på bordet, og forhandlingene er i gang. Dersom oppgjøret følger sitt vanlige spor, vil partene allerede før påske be Riksmekleren om hjelp til å komme videre.

{f1}

Ingen tall på bordet

Ingen tallfestede krav ble lagt på bordet på oppgjørets første dag, men Fellesforbundets leder Jørn Eggum var tydelig:

– Industriarbeiderne henger etter, og det vil vi gjøre noe med i dette oppgjøret. Nå skal vi diskutere kravene i ro og mak, basert på fakta. Vi skal levere økt kjøpekraft til alle og løfte dem nederst ved bordet.

Arbeidsgiversiden erkjente at det økonomiske bakteppet for årets forhandlinger er mer positive enn i tidligere oppgjør, da inflasjonen er fallende.

– Putin har gjort sitt beste for å ødelegge for frontfaget, sa Norsk Industris Knut Sunde med henblikk på energiprisene i kjølvannet av invasjonen av Ukraina.

• Nå starter oppgjøret som kan avgjøre lønna di

Fått lite lokalt

De siste åra har ikke arbeiderne i industrien hatt reallønnsvekst, da prisene har steget mer enn lønningene. I år har utvalget som forsøker å forutsi hva årets prisstigning blir, TBU, landet på 4,1 prosent.

Dermed må resultatet ende godt over dette for å gi folk mer å rutte med. En av grunnene til at industrien har endt med lavere lønnsutvikling enn mange andre grupper, er at det har vært dårlig uttelling i de lokale oppgjørene som er del av den samlede lønnsveksten.

Jørn Eggum sier det er helt feil forståelse av hva ramma i frontfaget er, altså den totale kostnaden av lønnsoppgjøret for bedriftene, hvis ramma blir oppfattet som et tak – og særlig hvis dette er en koordinert oppfatning fra NHO.

– Dette må diskuteres – det er viktig for å unngå stor frustrasjon hos oss. Lokale forhandlinger må være reelle, og det har overrasket meg at vi ikke har nådd ramma totalt.

• Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene

Jobber for reform

Ut over lønn er det krav fra Fellesforbundet om en stor etter- og videreutdanningsreform som blir tema for årets frontfagsforhandlinger. Hovedkravet er at arbeidstakere skal ha rett til kompetanseøkning uten å måtte ta seg fri fra jobb uten lønn.

Arbeidsgiversiden ga positive signaler til at det skal være mulig å komme videre på dette temaet.

Angriper normalarbeidsdagen

Norsk Industri fremmer ved hvert oppgjør krav knyttet til arbeidstid, og i år ønsker de å kunne avtale arbeidstid med den enkelte, altså at hver enkelt arbeidstaker skal kunne avtale sin egen arbeidstidsordning.

De ønsker en forsøksordning der hver enkelt bedrift kan inngå bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens (tariffavtalens) bestemmelser. I denne forsøksordningen foreslår arbeidsgiverne også at disse ordningene skal kunne avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte. Begrunnelsen er at det foreligger individuelle behov for fritidsønsker.

Arbeidsgiverne ønsker også at det skal bli mulig å gjennomsnittsberegnes over et helt år, men med maksimum 48 timers uke og ti timers arbeidsdag.

Individuell lønn

Norsk Industri ønsker også at det skal bli større mulighet for at lønna fastsettes individuelt.

Det er allerede i dag mulighet for individuell lønn i tariffavtalen. I Verkstedoverenskomsten heter det at det kan betales et eget tillegg til ansatte etter dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinnhold.

Nå ønsker Norsk Industri at bedriften skal kunne gi et individuelt tillegg uten noen nærmere begrunnelse.

Halv streik

I verkstedindustrien er det mulighet for temporeduksjon, også kalt dagsing, hvis partene ikke er enige under lokale forhandlinger. Da jobber arbeiderne for halv maskin, for å tvinge ledelsen til å innfri krav.

Bemanningsforetak

Norsk Industri ønsker å få Fellesforbundet med på å erkjenne at industrien kan ha behov for å supplere egenbemanning med innleie fra bemanningsforetak.

Mens Norsk Industri går til angrep på normalarbeidsdagen, kommer Fellesforbundet med forlag til innstramminger også på arbeidstid. De vil ha inn i industriens tariffavtale at dersom det er permitterte i bedriften, skal overtid avtales med tillitsvalgte. I dag er formuleringen at dette «om mulig skal drøftes».

Fri for å følge barn

Ved siden av hovedkravet om økt kjøpekraft, kommer Fellesforbundet med en rekke større og mindre krav til endringer i tariffavtalen.

Ett av dem er at arbeidstakker skal ha rett til fri med lønn for å følge barn under 12 år til lege, tannlege eller helsestasjon.

Andre krav er blant annet knyttet til rettighetene arbeidere som reiser offshore har. De må både få bedre uttelling for ufrivillig venting på hjemreise fra plattform, og en tryggere skjerming av fritiden etter en arbeidsperiode, krever Fellesforbundet.