Fra grasrota

Kronikk:

– Jeg er usikker på om det å likestille fagskoler med høyskoler er det som skal til for at fagskolene får høyere status

2018102910140020181114142932
ØKTE KRAV: Strukturendringene som LO krever, kan føre til økte krav til blant annet forskning og kompetanse, og det kan gå på bekostning av fagskolenes egenart, skriver Sonia Tangen.

ØKTE KRAV: Strukturendringene som LO krever, kan føre til økte krav til blant annet forskning og kompetanse, og det kan gå på bekostning av fagskolenes egenart, skriver Sonia Tangen.

Illustrasjon: Øivind Hovland

Økte krav til forskning og kompetanse kan gå på bekostning av den praksisnære undervisningen, skriver skribenten.

Barne- og ungdomsarbeider og yrkesfaglærer. Leder av Fagforbundet Trondheim

Fagskoler har vært mye diskutert det siste året. Om alt fra partenes innflytelse, gradsbetegnelse til studentens velferd. Fagskolene tilbyr korte yrkesrettede utdanninger som bygger på yrkesfaglig skole. Dette er utdanninger arbeidslivet absolutt har behov for.

De fleste fagene på fagskolene er innenfor helse- og sosialfag, bygg og anlegg, elektrofag og maritime fag. De fleste tar fagbrevutdanning og jobber noen år i yrket før de tar fagskoleutdanning. Det er denne kombinasjonen som gjør fagskoleutdanningene unik. Den praktiske tilnærmingen er egenarten i utdanningen.

Ann-Kristin hadde 5,6 i karaktersnitt: – Jeg ble kalt dum da jeg sa jeg ville velge yrkesfag

Høyere status?

I mai vedtok Stortinget en ny lov for norske fagskoler. Den nye loven gir fagskolene status som høyere yrkesfaglig utdanning, men den gir ikke fagskolene status som faghøyskole. LO var tydelig på at de ønsket å likestille fagskolene med andre høyskoler. De mener fagskolene skal få den status de burde ha.

Jeg er enig i at mye kan gjøres med statusen til fagskolene og at disse må bli sett på som fullverdige utdanninger. Jeg er likevel usikker på om det å likestille fagskoler med høyskoler er det som skal til får at fagskoler får høyere status. Det kan godt være, men jeg er uansett mest redd for at konsekvensene for strukturendringene kan føre til at fagskolene blir mer akademiske.

Lite praksisrettet

Jeg vil trekke frem kandidatundersøkelsen som ble gjort blant fagskolestudenter uteksaminert i 2015. Undersøkelsen viser at studentene er godt fornøyd med fagskolen. Det de er aller mest fornøyd med er at den er relevant og praksisnær. Dette bør derfor vernes i de fremtidige fagskolene. Det er jeg imidlertid usikker på om kommer til å skje hvis LO får gjennomslag og fagskolene likestilles med høyskoler.

Årsaken til at jeg bekymrer meg for fagskolenes fremtid, er at jeg ser hva som har skjedd med blant annet sykepleierutdanningen. Det er en utdanning som gikk fra å være praksisnær til å bli en akademisk høyskoleutdanning.

På de gamle sykepleierskolene var undervisningen relativt lærerstyrt, og praksisopplæringen hadde et større omfang. Dette ble det mindre av da det ble etablert egne sykepleierhøyskoler på 1970-tallet. I stedet for å bruke ressurser på hver enkelt student ble det lagt større vekt på ressurser knyttet til å skulle stryke forsknings- og utviklingskompetansen til de ansatte.

Her er vinnerne i Yrkes-NM

Økte krav

I 1994 ble en ny felles lov for høyskoler og universitetet vedtatt av Stortinget. Loven skulle gjøre høyskolene mer forskningsbaserte. Gjennom loven ble profesjonsutdanningene skrevet inn i en akademisk sammenheng der profesjonenes yrkesrelevans og referanseramme ble lite synlig. Kravet om forskning ble med dette institusjonalisert på en ny måte. Jeg er redd at det sammen skjer hvis vi likestiller fagskolene med høyskolene.

Kvaliteten på fagskolene er god nok til å bli likestilt med høyskoler. Men strukturendringene som LO krever, kan medføre økte krav til blant annet forskning og kompetanse, og det kan gå på bekostning av fagskolenes egenart: Nemlig den praksisnære undervisningen som studentene trekker frem i kandidatundersøkelsen.

– Den praktiske tilnærmingen gjør fagskoleutdanningen unik

MEST LEST:

Bjørn A. Grimstad

Marthe skjønte noe var galt da hun fikk en tekstmelding i en pause på jobb

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

Haukeland universitetssjukehus

Dette sykehuset satser på helsefagarbeidere: Nå vil de ha flere som Karoline og Susanne

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

Ingeborg Vigerust Rangul

Her får hjelpepleieren beskjed om at sykehjemmet hun jobber på skal tilbake til kommunen

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

Ambulansetjenesten Steigen

Ambulansefolket inviterer helseminister Høie: – Kom hit, så skal få se hva avstand er for noe

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Helge Rønning Birkelund

Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet

NOK ER NOK:  Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

NOK ER NOK: Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

Ambulansetjenesten Steigen

Fikk nok av hjemmevakt: Seks av ti ansatte i ambulansetjenesten sa opp jobben

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy