Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Natt til 1. mai går fristen ut for det aller største oppgjøret i offentlig sektor ut. Kommuneoppgjøret vil være avgjørende for blant annet lønna til rundt 200.000 LO-medlemmer, hvor 163.000 er medlemmer i Fagforbundet.

– Vi skal jobbe for at alle får et godt oppgjør, men i dag er det spesielt viktig at lavtlønnede sikres kjøpekraft. Det er en samfunnsoppgave, sa forhandlingsleder for LO Kommune og leder i Fagforbundet, Mette Nord til Fagbladet før forhandlingstart.

Et av de viktigste virkemidlene for å få til dette, er at tilleggene, altså lønnsøkningen, gis i form av en kronesum. Alternativet er å gi lønnsøkningen i form av prosent. Her er det en betydelig forskjell.

Dette får du hvis LO Kommune får viljen sin

Prosenter gir ulike tillegg

Ett tenkt eksempel er at to personer har en årslønn på henholdsvis 350.000 og 700.000 kroner. Hvis alle stillingsgrupper får et tillegg på en prosent, vil det få ulikt utfall for de to. Den ene vil få 3500 kroner i lønnstillegg. Den andre får dobbelt så mye, altså 7000 kroner.

Hvis man derimot gir et lønnstillegg til alle i et bestemt kronebeløp, for eksempel 7000, vil begge disse to personene få en like høy lønnsøkning. Målt i kroner.

Regner man derimot i prosent, vil lønnsutviklingen være ulik. For den høyest lønte vil 7000 kroner bety en lønnsøkning på bare én prosent, mens den lavest lønte vil det samme tillegget bety hele to prosent mer i lønn. Eksempelet blir tydeliggjort i grafikken under:

Eksempelet viser hvordan kroner eller prosent slår ulikt ut for to personer med henholdsvis høy og lav lønn. I eksempelet til venstre får begge et tillegg på 7000 kroner. For arbeideren vil dette utgjøre en lønnsøkning på to prosent, mens toppsjefen vil bare få en lønnsøkning på en prosent. Dermed minskes avstanden mellom de to sin lønn. I eksempelet til høyre får begge en prosents lønnsøkning. I kroner vil da toppsjefen få dobbelt så mye som arbeideren og lønnsgapet mellom de to øker.

Vidar Eriksen

Tjener halvparten av det sjefene gjør

Små lønnsforskjeller i kommunene

For å belyse konfliktlinjene i lønnsoppgjøret har Fagbladet snakket med Fafo-forsker Kristine Nergaard. Hun regnes som en bauta innen forskning på lønnsoppgjørene og forklarer det slik:

– Generelt kan man si at kronetillegg blir betraktet som en måte å jevne ut lønnsforskjellene på. LO bruker å si at man lever ikke av prosent, men av kroner. Når alle får like mange kroner, vil det gi en prosentvis høyere vekst for de som har lav lønn. Det er betraktet som en lavlønnsprofil i oppgjøret, sier Nergaard.

Hun forteller at dette har vært en aktuell problemstilling i de offentlige oppgjørene i mange år. Årsaken er at i det i kommuneoppgjøret forhandles om en stor tariffavtale som skal passe ansatte fra topp til bunn i lønnshierarkiet. I privat sektor derimot, er forhandlingene delt opp i flere mindre tariffavtaler.

Uenige om hva frisørene faktisk tjener

OPTIMISTIK: I mange år har lavlønnsprofilen i kommuneoppgjøret vært en spire for uenighet. Men Fafo-forsker Kristine Nergaard tror partene kan komme til en forhandlingsløsning i år.

Anette Karlsen

Vil ha mer igjen for utdannelse

Bredden i lønnsoppgjøret gjør at man har gode muligheter til å utjevne lønnsforskjeller. Over år har det ført til en flatere lønnsstruktur i offentlig sektor enn i privat sektor. Med andre ord er det i norske kommuner liten lønnsforskjell mellom renholderen i gangen og lederen på kontoret. Men ikke alle er enig i at dette er en bra ting.

– Denne politikken er omstridt og har ført til mange sinte lærere og sykepleiere. Det er mange som mener disse skulle hatt mer penger. De påstår gjerne at kvinner med høyere utdanning ikke får det de fortjener, sier hun.

Dermed er ikke lønnsoppgjøret i kommunesektoren bare en forhandling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. De ulike grupperingene av fagforbund må også bli enige seg imellom. Spenningen kan også oppstå internt i sammenslutningene.

– Her kan det være ulike prioriteringer innad i LO. For eksempel mellom Fagforbundet, med en bredt sammensatt medlemsmasse og mange med lavere lønn, og Fellesorganisasjonen som organiserer høyskoleutdannede, sier Nergaard.

Har du lest denne prisbelønte repotasjeserien om ulikhet?

KS gir kronetilbud som ligner på prosent

I årets oppgjør er flere av kravene basert på et tabellsystem med et kronetillegg som varierer med stillingsgruppe og ansiennitet. Sist onsdag presenterte KS sitt økonomiske tilbud inn mot sluttspurten av lønnsforhandlingene.

Dette kom som et svar på kravene fra de fire sammenslutningene, deriblant LO Kommune. Her kan du lese alle krav og tilbud på KS sine nettsider.

Tilbudet fra KS er også i kronebeløp. Men da disse strekker seg fra 2000 til 10.000 kroner, vil ikke tilleggene føre til en like utjevnende effekt som LO Kommune håpte på. LO Kommune legger seg nemlig på et minimum tillegg på 6000 kroner, samtidig som de vil friste nyutdannede fra høyskoler og universiteter med 12.000 kroner i tillegg.

Hvis KS sitt tilbud skulle blitt resultatet, ville ufaglærte bli lønnstaperne, med 2000 til 4500 i kronetillegg. Fagarbeidere vil komme noe bedre ut med 4000 til 6000 kroner. De med utdanning på tre år eller mer vil få 7900 til 10.000 kroner i tillegg.

Disse tilleggene kan man legge på årslønnene til de ansatte. Fafo-forskeren hevder dette er et godt eksempel på kronetillegg som ikke jevner ut lønnsforskjellene.

– Dette er et kronetillegg, men har delvis samme effekt som et prosenttillegg. Man får flere kroner som adjunkt enn fagarbeider, og fagarbeideren får mer enn pleieassistenter og andre ufaglærte. Det er helt klart lettere å skape en utjevning ved bruk av kroner eller prosenter. Men det betyr ikke nødvendigvis at alle får like mye. Det ser man tydelig i tilbudet fra KS, sier Kristine Nergaard.

1,2 prosentpoengs forskjell på krav og tilbud

I årets lønnsoppgjør er rammen på 2,8 prosent. Trekker man fra overheng og glidning, som kort forklart er lønnsøkning man allerede har fått, sitter man igjen med 1,1 prosent partene kan forhandle om.

Etter KS sitt forslag vil ufaglærte med 10 til 16 års ansiennitet få et tillegg på 2000 kroner. Garantilønnen, altså det minste man ifølge tariffavtalen kan tjene i denne gruppen, er på 354.200 kroner. Dermed vil KS sitt tilbud gi en lønnsøkning på skarve 0,5 prosent. LO Kommune vil derimot gi alle ufaglærte 6000 kroner i kronetillegg. For de samme ufaglærte vil dette gi en lønnsøkning på drøye 1,7 prosent.

Det er verdt å merke her at denne økningen er beregnet. Da lønnsoppgjøret skjer sent på året, vil arbeidstakere kunne tjene opp disse tilleggene kun i årets resterende måneder.

Det har faktisk skjedd at de ulike stillingsgruppene har fått det samme kronetillegget. Men det er lenge siden. Ifølge TBSK, som er et beregningsutvalg for kommuneoppgjøret, skjedde det sist i mellomoppgjøret i 2005. Da fikk alle som forhandlet lønnen sentralt, et generelt tillegg på 3000 kroner. I tillegg ble noen få minstelønnssatser for de med lengst ansiennitet hevet.

KLOKKEN TIKKER: Innen midnatt 30. april skal disse prøve å bli enige. Fra venstre: Erik Kollerud som forhandler for YS Kommune, Steffen Handal fra Unio, Tor Arne Gangsø fra KS, Mette Nord fra LO Kommune, Jan Olav Birkenhagen fra Akademikerne

Bjørn A. Grimstad

Mette Nord: – Vi er ikke fornøyd med tilbudet

Første på 20 år uten mekling

Siden har det vært mer vanlig med en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg. Senest i 2014 fikk de lavest lønte et kronetillegg på 8500 kroner, mens de høyere lønte fikk lønnsøkning på omtrent to prosent. Et eller annet sted på lønnsskalaen finnes knekkpunktet for de som får tillegg i kroner eller i prosent.

Dette gikk partene vekk fra ved hovedoppgjøret i 2016. Da ble de generelle tilleggene fordelt etter et tabellsystem som varierer etter stillingsgrupper og ansiennitet. Om dette førte til mer harmoni i oppgjøret er usikkert. Men det er fakta at partene ble enige i god tid før forhandlingsfristen gikk ut. Det er første gang på 20 år at lønnsforhandlingene ikke går til mekling.

— Med trange økonomiske rammer har vi fått et akseptabelt resultat. For første gang har vi fått vår del av den økonomiske rammen. Dermed har vi brutt trenden med lavlønnsprofil i kommuneoppgjørene, sa forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune, til Aftenposten etter at hovedoppgjøret var over.

Lærere og adjunkter fikk da 2,4 prosent i lønnsøkning, enkelte med et kronetillegg på toppen. Andre stillingsgrupper var sikret et kronetillegg på minimum 7.300 kroner.

Finansdirektørene fikk lønnsøkning på 5,8 prosent i fjor

Tror på forhandlingsløsning

Forsker Kristine Nergaard ser ikke bort fra at partene greier å bli enige innen fristen også i år.

– De blir nok fornøyd om de greier å lande dette uten mekling også i år. Man har litt mer hånda på rattet under forhandlingen, enn hos mekleren. I prinsippet er dette noe de kan løse, sier Nergaard.

Den største utfordringen mener hun kan ligge i at Unio krever en egen pott kun for sine stillingsgrupper. Dermed vil de unngå problemet med å måtte dele av en felles ramme med lavtlønnsgrupper.

– En slik modell vil stoppe den muligheten man har til å jevne ut de lavest lønte. Det har Unio også krevd det før. Men spørsmålet er hvor langt Unio har lyst å presse det i dette oppgjøret. Det er også langt fra sikkert at KS har lyst til å binde seg til en slik modell. Det vil gi føringer framover, ikke bare for dette lønnsoppgjøret, sier hun.

Her kan du lese alle Fagbladets nyheter om lønnsoppgjørene