Utviklingshemning og overvekt

Nå spiser Gøril bare en is av og til

Miljøterapeut jobber for å redusere overvekt blant personer med utviklingshemning.

FÅR DET TIL: Gøril Dyrstad har kutta ut godteri for å takle diabetes.

FÅR DET TIL: Gøril Dyrstad har kutta ut godteri for å takle diabetes.

Ingun A. Mæhlum

Utviklingshemning dobler risikoen for overvekt. – Personalet må ha kunnskap om kosthold for å motivere personer med utviklingshemning til å velge sunt, mener Cecilie Juul.

2017040908000020170426164659

Kommunen skal (…) sikre (…) at brukere (…) får helsefremmende kosthold (…).

Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting (…) om sosiale tjenester m.v.

karin.svendsen@fagbladet.no

Gøril Dyrstad (52) er blitt voksen. Med alderen følger erfaringer. Og kunnskap som kan føre til at vi velger klokere enn før. Slik er det for Gøril. Men i hennes tilfelle fulgte også overvekt og diagnosen diabetes.

– Da jeg var yngre, var jeg veldig tjukk, sier hun.

Overvekt øker risikoen for å utvikle diabetes, og sykdommen kan i stor grad holdes i sjakk ved blant annet å gå ned i vekt. Gøril bestemte seg rett og slett for å leve sunnere. Og hun har fått god hjelp av søstrene sine som hun er mye sammen med.

– Når maten ikke er sunn, går jeg opp i vekt. Med diabetes må jeg unngå det, sier hun. Hun har derfor slutta helt med godteri og kjøper nå bare en is av og til.

Slik gjorde de det i Stavanger

GIR ALDRI OPP: Å øke bevisstheten og kunnskapen om kosthold er et evigvarende prosjekt, tror Cecilie Juul.

GIR ALDRI OPP: Å øke bevisstheten og kunnskapen om kosthold er et evigvarende prosjekt, tror Cecilie Juul.

Ingun A. Mæhlum

La på seg når de flyttet inn

Det er nå ni år siden Cecilie Juul begynte som miljøterapeut på Storvollen omsorgsbolig på Kvaløya i Troms kommune. Her bor Gøril og sju andre i hver sin bolig. Miljøterapeuten hadde vokst opp i en familie som drev restaurant. Kunnskap om sunt kosthold var en selvfølgelig del av ballasten, og hun har alltid hatt en genuin interesse for ernæring.

– Jeg reagerte på praksisen da jeg kom hit, minnes hun.

Praksisen på Storvollen var nok ikke mindre gjennomtenkt og god enn mange andre steder. Men også foreldrene til beboerne reagerte på at når deres ungdommer flytta hjemmefra og inn i egen bolig med bistand, begynte de å legge på seg.


ENGASJEMENT: - Hele personalgruppa må involveres for å bedre kostholdet i en bolig, mener Cecilie Juul (t.v.) og May Iren Bendiksen.

ANSVAR: - Vi har ansvar for å gi beboerne mulighet til å velge sunn mat, mener Cecilie Juul (t.v.) og May Iren Bendiksen.

ENGASJEMENT: - Hele personalgruppa må involveres for å bedre kostholdet i en bolig, mener Cecilie Juul (t.v.) og May Iren Bendiksen. ANSVAR: - Vi har ansvar for å gi beboerne mulighet til å velge sunn mat, mener Cecilie Juul (t.v.) og May Iren Bendiksen.

Ingun A. Mæhlum

Er det nok at maten er sunn?

Hver middagsrett fikk sitt kort

I 2012 arrangerte Cecilie Juul og to kolleger et kokkekurs for ti beboere, med midler fra USHT (Utviklingstjenester for sykehjem og hjemmetjenester i Troms).

Året etter laget de et middagskartotek med kort for sunne og velsmakende retter. Hver rett fikk sitt kort med oversikt over ingredienser, handleliste og fremgangsmåte. Kartoteket brukes fremdeles til fellesmiddagen opptil tre ganger i uka.

– Jeg skulle ønske kortene ble brukt hver eneste dag, sier Cecilie.

Men de fleste beboerne ønsker å spise det de syns smaker best. Og en del av personalgruppa gir gjerne etter fordi middagene gir anledning til kos. Da er det ikke alltid hensynet til næringsinnhold veier tyngst.

Miljøterapeuten har for lengst innsett at det ikke er bare, bare å innføre nye matvaner.

– Med både vikarer og nye ansatte blir kostholdet et evigvarende prosjekt, sier hun.

FARGERIKT: På kjøkkenet til Gøril Dyrstad står alltid fruktfatene fremme. Hun spiser heller frukt enn vanlig dessert etter middagen.

DAGENS RETT: - Sunt er sunt året rundt, sier Gøril Dyrstad. Hun spiser frukt og grønt hver dag.

FARGERIKT: På kjøkkenet til Gøril Dyrstad står alltid fruktfatene fremme. Hun spiser heller frukt enn vanlig dessert etter middagen. DAGENS RETT: - Sunt er sunt året rundt, sier Gøril Dyrstad. Hun spiser frukt og grønt hver dag.

Ingun A. Mæhlum

Slik spiser du sunt og riktig på nattevakt

Mindre medisiner med god mat

Risiko for både diabetes og høyt blodtrykk øker ved overvekt. Slik Cecilie Juul ser det, er gevinsten tilsvarende stor hvis beboerne klarer å spise sunnere og gå ned i vekt. Tanken på at beboerne blir friskere og trenger mindre medisiner med bedre matvaner motiverer henne til å fortsette med nye kostholdsprosjekter.

– Mitt mål er at vi skal se på kostholdet som like viktig som medisiner, sier hun.

Prosjekt for bedre kosthold

"Godt kosthold er god omsorg" er navnet på et prosjekt som Cecilie Juul har utviklet sammen med en annen miljøterapeut og en vernepleier i Tromsø kommune.

Ansatte i boliger for mennesker med utviklingshemning får tilsendt e-poster to ganger i uka i åtte uker. Hver e-post inneholder en leksjon på mellom tre og sju minutter om kosthold og ernæring. Målet er å heve kompetansen i personalgruppa og dermed bedre kostholdet i boligene. Leksjonene er basert på Kosthåndboka og Helsedirektoratets retningslinjer. Innholdet i kurset er kvalitetssikret av Sven O. Kolset som både er pårørende og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo. USHT er samarbeidspartner.

Et pilotprosjekt ble gjennomført ved tre boliger i Tromsø fra 2013 til 2015. En kunnskapstest før kursstart og en etter viste at deltakerne lærte mye. Men under halvparten trodde de ville få til en bedre praksis der de arbeidet.

Da prosjektgruppa begynte på selve prosjektet i 2015, deltok personalet ved tre virksomheter i Tromsø, Balsfjord og Harstad. Nå ble lederne ved tjenestestedene mer involvert, og hver bolig fikk sin ressursperson. Slik ble det større engasjement i personalgruppa totalt. Kunnskapsnivået til deltakerne gikk opp, og denne gang trodde hele 95 prosent av deltakerne at brukerne ville få et bedre kosthold som følge av kurset.

Et forbilde

Cecilie Juul ser fram til den dagen alle beboerne på Storvoll spiser som Gøril Dyrstad. Samtidig som hun har droppet godteriet, har hun begynt å spise mer frukt og grønnsaker. Livrettene hennes er fårikål og bacalao. Det spiser hun når hun besøker familien.

– Jeg liker også fiskegrateng med makaroni, lasagne, spagetti og pølser med surkål, sier hun.

Les også:

• Rydd vekk godteriet

• Folkehelsearbeid i Sørum og Fet

• Mat på sykehjem

• Forakt for fett

– For mange pølser og for mye brus

Utviklingshemning dobler risikoen for å bli overvektig. Personer med nedsatte kognitive ferdigheter får likevel lite opplæring om sunt kosthold, men desto mer servering av fetende mat.

Marianne Nordstrøm har undersøkt overvekt blant personer med utviklingshemning. Hun har fått bekreftet tidligere funn som tyder på at utviklingshemning øker risikoen for å bli overvektig betraktelig.

Tungt å være aktiv

Marianne Nordstrøm, klinisk ernæringsfysiolog ved Frambu (kompetansesenter for sjeldne diagnoser), sier årsakene til at folk med utviklingshemning lett utvikler overvekt, er sammensatte.

– Årsaken til utviklingshemning er ofte genetisk. De genetiske avvikene kan gi økt risiko også for andre avvik, sier hun.

Downs syndrom medfører for eksempel lavt stoffskifte og slappere muskulatur.

– Flere faktorer spiller på lag og forsterker hverandre, forklarer ernæringsfysiologen.

– Slappe muskler fører til lavere forbrenning samtidig som det er tyngre å være fysisk aktiv, sier hun.

Det krever altså større innsats å holde seg slank med Downs syndrom enn uten.

Kosemat knyttes til aktiviteter

Ernæringsfysiologen på Frambu støtter seg til en masteroppgave utført av Marte Pilskog Ruud når hun hevder at personer med nedsatte kognitive ferdigheter har unødvendig god tilgang på usunn mat.

– Påfallende mange aktiviteter for personer med utviklingshemning er koblet opp mot pølser og brus, mener Marianne Nordstrøm.

Mens resten av befolkningen er blitt mer bevisst på innholdet i matpakka, fortsetter vi å premiere deltakelse, både på fritidsklubber og idrettsstevner, med kaloririk og næringsfattig mat til dem som har en utviklingshemning.

Nordstrøm syns det er synd at samfunnet gjør det så krevende å leve sunt for en gruppe som både har lett for å legge på seg og som attpåtil har en utviklingshemning – noe som gjør det ekstra vanskelig å lære forskjellen på sunn og usunn mat.

– Motivering er ikke tvang

Selvbestemmelse er ifølge Marianne Nordstrøm en sentral rettighet for personer med nedsatte kognitive ferdigheter.

– Autonomi blir ofte trukket fram som en årsak til dårlige valg blant personer med utviklingshemning. Men vi må gi dem kunnskap og mulighet til å ta bedre valg, mener hun.

Nordstrøm peker på at motivasjon er sentralt i alt annet folkehelsearbeid.

– Myndighetene bestemmer ikke, men de motiverer og legger til rette for sunne valg for befolkningen som helhet. Vi må også gjøre det lett for mennesker med utviklingshemning å velge en sunn livsstil, mener hun.

Mild utviklingshemning gir stor risiko

– Dobbelt så mange av dem som har en mild utviklingshemning, er trolig overvektige eller fete sammenliknet med befolkningen totalt, sier Marianne Nordstrøm. Men forskeren skynder seg å legge til at det fins lite forskning på dette feltet i Norge, og at tallene derfor er usikre.

Selv har hun sammenliknet vekt og matvaner hos personer med mild utviklingshemning med resultatene fra HUNT (Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag) hvor den totale befolkningen blir kartlagt.

Både norske og utenlandske studier tyder på at særlig personer med mild utviklingshemning, men også de som har moderat og alvorlig grad av utviklingshemning, har større risiko enn andre for å utvikle overvekt.

Les også

Rydd vekk godteriet

Folkehelsearbeid i Sørum og Fet

Mat på sykehjem

Forakt for fett

Vanlige utfordringer

* Ansatte har ikke konkrete, felles mål for ernæring

* Vanskelig å motivere beboere og ansatte til å endre vaner

* For lite tid til å bistå brukere som har ernæringsutfordringer

* Aktiviteter utenfor bolig avsluttes ofte med vafler, kaker og saft

(Eksemplene er hentet kursdeltakernes besvarelser.)

Råd til ansatte i boliger

* Klare og tydelige avtaler før kafebesøk

* Lage ukes- eller månedsmeny og handle inn utfra den

* Fellesmåltider med sunn mat og samtale om kosthold

(Tipsene er hentet fra deltakerne på kurset.)

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy