Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Lajla Silvana Hortman har hatt en søvnløs påske.

Rett før ferien ble hun ved en tilfeldighet klar over den såkalte uførefella, som rammer offentlig ansatte som får gradert uførepensjon fra pensjonskassen før de må over på høyere uføregrad hos Nav. Nå er den hjernesvulst-opererte sykepleieren usikker på hva hun skal gjøre.

• Anne (58) gikk i pensjonskassens uførefelle: Sitter igjen med minstesats etter 40 år i arbeidslivet

Skader etter operasjon

For tre år siden ble hun operert for hjernesvulst, for andre gang. Svulsten lå dypt, så kirurgen måtte skyve på lillehjernen for å komme til. Svulsten skapte trykk, som igjen forårsaket forskyvninger i hjernestammen.

– Etter operasjonen var jeg svært svimmel og kvalm. De første ukene var balansen så dårlig at jeg ikke kunne gå uten at noen støttet meg. Det tok flere måneder før jeg på egen hånd kunne gå så beint at jeg så sånn noenlunde edru ut, sier Hortman.

I dag ser hun frisk ut, men hun er fremdeles svimmel og kvalm hver dag. Balansen er noe nedsatt, så hun må ta støttesteg av og til.

– Det tar mye energi å må tåle å være svimmel og kvalm hver dag. Jeg tåler også veldig lite stress, og blir fort trett.

Frykter et liv under fattigdomsgrensa

Etter operasjonen var hun sykmeldt i ett år, men hun trengte lengre tid på å komme seg.

Løsningen ble å stå i 60 prosent stilling, samtidig som hun fikk 40 prosent uføreytelse fra pensjonskassen KLP.

Er man medlem av en offentlig pensjonskasse, kan man få innvilget uførepensjon på 20 eller 40 prosent, mens man minst må være 50 prosent ufør for å få uføretrygd fra Nav.

Nå har hun fått beskjed fra arbeidsgiver om at hun må si opp den delen av 80-prosentstillingen hun har permisjon fra, slik at hun kun sitter igjen med 60 prosent fast stilling.

Dersom hun fortsetter i 60 prosent stilling i noen år til, og deretter må søke uføretrygd fra Nav, vil hun antakeligvis ende opp med minstesats for uføre, fordi uføretrygden da beregnes som 66 prosent av inntekten fra hennes 60 prosent stilling. Blir hun 100 prosent ufør, vil uføretrygden for henne som er enslig bli på rundt 264 000 kroner i året før skatt, eller rundt 22 000 kroner i måneden. I tillegg kommer uførepensjon fra KLP på rundt 40 000 kroner i året før skatt. Samlet sett vil hun ha en inntekt etter skatt som ligger rundt fattigdomsgrensa.

– Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk. Jeg blir helt nervevrak bare av å tenke på det. Tårene renner, og jeg ligger søvnløs på natta, sier Hortman.

• Postbud Alf Rune er en av over 5000 som har gått i uførefella så langt

Skaper stress

Det ligger fortsatt igjen rester etter svulsten i hjernen hennes.

– Det er heldigvis ikke kreftceller, men det ligger vanskelig til, så om svulsten begynner å røre på seg, er det på'n igjen.

Ifølge Hortman er hun forespeilet at en slik svulst normalt vokser en millimeter i året, men den kan også være som den er, eller vokse raskere. Helt frisk blir hun uansett ikke, på grunn av skadene etter operasjonen.

Dersom hun ender opp som 100 prosent ufør på minstesats, ser hun for seg at hun må kutte ned på mye av det som gir livet mening.

– Det blir smalhans. Det kan bli vanskelig å reise og besøke barnebarna og bidra med deres oppvekst, som jeg setter stor pris på å kunne gjøre. Og så blir det vel ikke råd til ferie, noe jeg endelig har hatt de siste årene.

Hortman blir også stresset av at usikkerheten rundt helsetilstanden hennes gjør det vanskelig å finne ut hva som er best for henne å gjøre.

– Jeg vet jo ingenting om hvordan det blir. Hele situasjonen er veldig ubehagelig. Jeg er allerede skjør i psyken og blir veldig lett påvirket av stress etter operasjonen jeg var gjennom, så dette trengte jeg ikke i det hele tatt.

• Vidar (62) har parkinson: Nå frykter han at uførefella vil gjøre ham sykere

Føler seg presset til å jobbe mer

Frykten for å ende opp på minstesats for uføre gjør at hun føler seg presset til å prøve å jobbe i større stilling enn det hun mener er bra både for helsa og arbeidsgiver.

– Sånn som det er nå, må jeg bare presse meg til å jobbe 80 prosent igjen – det får bære eller briste. Antakeligvis er jeg ikke helt i stand til det, men jeg har en fantastisk arbeidsplass som tåler at jeg ikke er så effektiv som jeg burde vært. Hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg gått helt på trynet.

Hortman jobber som psykiatrisk sykepleier i kommunepsykiatrien. For at hun skal mestre jobben, må arbeidsoppgavene tilrettelegges.

– Jeg får saker som ikke er så omfattende, der det ikke er så mange instanser involvert. Sakene jeg får, er oversiktlige, og jeg er for eksempel ikke ute og leter etter folk. Simultankapasiteten min er ganske nedsatt, så hvis jeg må håndtere to problemstillinger samtidig, blir det vanskelig. Jeg klarer ikke å sortere. Jeg må ha saker med ett og ett menneske, der vi har samtaler i fredelige omgivelser, og det er oversiktlig. Da går det bra. Så jeg er fullstendig avhengig av en fantastisk snill og forståelsesfull teamleder og gode kolleger som forstår hvordan jeg har det.

Rammes uansett

Uansett om hun greier å stå noen år i 80 prosent stilling før hun må over på uføretrygd fra Nav, vil hun rammes av uførefella. For det beste hun kan håpe på fra Nav, er å få uføretrygd på 66 prosent av inntekten fra hennes 80 prosent stilling. Årsaken til at hun for flere år siden gikk ned fra full stilling til 80 prosent, med 20 prosent uførepensjon fra KLP, var ettervirkningene av den første hjernesvulst-operasjonen.

Dermed kan hun uansett ikke regne med å få mer enn rundt 290 000 kroner i årlig uføretrygd før skatt, som utgjør rundt 24 000 kroner i måneden. Her også vil en uførepensjon fra KLP på rundt 40 000 kroner i året komme i tillegg.

– Da jeg gikk ned fra full stilling til 80 prosent, fikk jeg beskjed om å si opp 20 prosent. Jeg ble fortalt av KLP at det ikke kom til å få noen konsekvenser for verken pensjonspoeng eller videre trygd. Jeg tror ikke de løy, men det er mulig dette var før endringene skjedde, eller at de rett og slett ikke visste om det, sier hun.

– Skulle søkt 50 prosent fra Nav med en gang

En annen mulighet for å oppnå dette nivået, er om hun nærmest umiddelbart starter prosessen med å søke 50 prosent uføretrygd fra Nav. Får hun innvilget det i løpet av relativt kort tid, vil inntekten fra 80-prosentstillingen utgjøre hele eller størstedelen av beregningsgrunnlaget for uføretrygden.

– Jeg har hørt om mange saker der det har vært en helt forferdelig prosess, så jeg vet ikke om jeg tør håpe på at det kommer til å gå raskt nok. Men kanskje det hjelper at jeg har en såpass alvorlig diagnose og så tydelige plager, sier Hortman.

Hun opplever regelverket som svært urettferdig, og mener også at det kan virke mot sin hensikt.

– Vi får jo høre at vi skal jobbe så mye vi greier, og at det skal lønne seg å jobbe. Og så vil man jo gjerne stå på det man klarer. Så skjønner jeg nå at det kanskje ikke har vært så lurt, sier sykepleieren, som nå angrer på at hun ikke søkte Nav om 50 prosent uføretrygd med en gang.

– For å ikke tape masse penger om jeg skulle bli syk igjen, hadde nok det vært det lureste å gjøre. Men man vil jo gjerne være flink og jobbe så mye som mulig.

Skaper debatt

Fagbladet har skrevet flere saker om uførefella, som oppsto da uførereformen ble innført i 2015 og reglene for hvordan Nav beregner uføretrygd ble endret.

Flere politikere har engasjert seg i saken. SV har fremmet forslag i Stortinget om å løse problemet ved å inkludere uførepensjonen fra pensjonskassen i beregningsgrunnlaget for uføretrygden fra Nav.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen ønsker også å stenge uførefella, og mener man bør se på en løsning der uføretrygden beregnes ut fra inntekten man hadde før man ble syk og søkte om uførepensjon fra pensjonskassen.

Arbeiderpartiet har ennå ikke gitt noen klare svar om hva de vil gjøre i saken.

– Det er flere ulike problemstillinger for uføre som vi må finne løsninger på. Både for helt og delvis uføre. Dette vil vi komme tilbake til, og blant annet se i sammenheng med evalueringen av pensjonsreformen, skrev Arbeiderpartiets Tuva Moflag i en sms til Fagbladet før påske.

Da SVs Kirsti Bergstø stilte daværende arbeids- og sosialminister Hadia Tajik (Ap) spørsmål om «uførefella» i Stortingets spørretime, fikk hun følgende svar:

– Når jeg blir gjort kjent med regelverk som noen mener skaper urimelig resultat, vil jeg naturligvis vurdere om det er behov for endringer i regelverket.

Men statsråden tok også en rekke forbehold.

– Denne problemstillingen krever at mange motstridende hensyn må vurderes opp mot hverandre, og det er for tidlig å si noe om utfallet av en slik vurdering, skrev hun i svaret.

• Les svaret fra Hadia Tajik om «uførefella»