Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

– Det er positivt å høre at så mange ser og legger merke til det som skjer rundt dem i kirken. Det viser at flere er bevisst på at seksuell krenkelse også kan skje i kirken, mener presten Lennart Persson.

Over halvparten av de kirkelig ansatte kjenner til at det har forekommet seksuelt krenkende atferd i kirken. Det viser en spørreundersøkelse som ble sendt ut til ansatte i kirken og i frivillige religiøse organisasjoner i fjor.

Undersøkelsen er en del av en større evaluering av Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep (KRS). Det er forskere og teologer ved VID vitenskapelige høgskole som har skrevet rapporten.

Kan gi et falskt bilde

Det at hele 52,5 prosent svarer ja på spørsmål om de har kjennskap til seksuelt krenkende atferd begått av kirkelige ansatte, overrasker ikke prest i KRS og medlem i Fagforbundet, Lennart Persson (52).

– Overalt hvor vi møter mennesker må vi ha øynene opp for at det skjer overgrep og seksuelle krenkelser. Før tenkte flere at «slikt skjer ikke hos oss». Nå har mange tatt innover seg at det kan likeså godt skje i kirken som på andre steder. Sånn sett er det positivt å høre at over halvparten av respondentene ser og legger merke til det som skjer rundt dem, sier Persson til Fagbladet.

Persson tror mange ignorerer at slike krenkelser også kan skje innenfor kirken. Det er fordi de har høye forventninger om at kirkelige miljøer tilbyr trygge fellesskap, ifølge presten.

– Hvis det ignoreres, kan det gi et falsk bilde av kirken. Det kan gjøre det desto vanskeligere å forebygge overgrep, sier presten.

PRESTEROLLEN: – For noen av dem som kontakter oss har det ingen betydning at jeg er prest, mens det for andre er veldig viktig. For noen av mennene som tar kontakt er det også viktig at jeg er mann, mens andre helst vil snakke med en kvinne. Det kommer an på hva de har opplevd, forteller Lennart Persson, prest i KRS.

Patrick da Silva Sæther

Sier ifra tidligere

Etter 22 års drift ville Kirkerådet at KRS skulle evalueres for første gang. Med KRS ønsker kirken å bidra til å hjelpe de som er blitt utsatt for seksuelle krenkelser og overgrep. Ifølge rapporten er brukerne fornøyde, særlig med de ansattes kompetanse på kombinasjonen tro og seksuelle krenkelser. Samtidig er det kun 19,9 prosent av de som svarte på spørreundersøkelsen, som har vært i kontakt med KRS for å få hjelp til å håndtere volds- og overgrepshendelser.

Persson og hans kollega Dina Willemse (31) opplever ikke det som få ettersom de er en del av en liten arbeidsplass.

– Dessuten ser vi at terskelen for å invitere oss til å holde kurs om tematikken, er blitt lavere hos kirkelige miljøer, sier teolog Willemse, som også er medlem av Fagforbundet.

Persson har også lagt merke til at folk snakker ut om slike hendelser tidligere enn før.

– Flere av dem vi har vært i kontakt med har først fortalt sin historie etter å ha båret på det lenge. Nå sier de ifra mye før, sier Persson som mener det er blitt vanligere å dele slike erfaringer, også blant menn. Det ser han gjennom samtaletilbudet han organiserer for menn som har opplevd seksuell krenkelse.

– Hva er det viktigste for dere i møte med den som har opplevd krenkende seksuell atferd?

– Vi snakker med dem om at det som har skjedd, ikke er deres feil. Vi sier også at de kommer til å takle hendelsen selv om det oppleves utålelig der og da. Ellers normaliserer vi gjerne reaksjonene de får på det som har skjedd. Noen av reaksjonene kan virke skremmende og overveldende, men det er ofte helt naturlige reaksjoner på noe slikt, sier Willemse.

BEVISST: – Under kampanjen #metoo var det flere som sa at vi i KRS kom til å få flere henvendelser på grunn av bevegelsen. Det kan godt hende det har hatt en effekt, men kirken har lenge vært bevisst temaet og snakket om åpent om det, sier Dina Willemse, teolog i KRS.

Patrick da Silva Sæther

Av dem som tar kontakt med KRS, er de fleste kirkelige ansatte og frivillige som kirken organiserer. Det er også flest kvinner.

– Det er viktig å stille spørsmål til mulige mørketall her. Det kan være vanskeligere for menn å identifisere at de er blitt utsatt for overgrep. I tillegg er menn generelt dårligere til å si ifra. Samtidig er det ikke lenger sjokkerende hvis en mann sier han er blitt utsatt for overgrep, så utviklingen går i riktig retning, sier Persson.

• Flere frivillige feirer jul i kirka

Uakseptabel atferd

Nestleder i Fagforbundet TeoLOgene, Kristin Stang Meløe, er i likhet med Persson heller ikke overrasket over funnene i spørreundersøkelsen.

– De som jobber i kirken og i frivillige organisasjoner, er ikke annerledes enn folk flest. Grenseoverskridende og krenkende atferd forekommer dessverre også i kirke- og organisasjonsliv. Desto bedre er det da at seksuell krenkelse tematiseres, slik at de som er blitt utsatt for dette, vet hvor de kan få hjelp. Samtidig er det et klart signal fra kirken at denne type atferd er uakseptabel i enhver sammenheng.

– Det var 1054 personer som svarte på undersøkelsen. Hva tenker du om svarandelen?

– Det er nokså lavt, men det er kanskje ikke så rart. De senere årene har det vært ganske mye oppmerksomhet om seksuelle overgrep og grenseoverskridende atferd, noe som kan bidra til at dette kan virke vanligere enn det faktisk er. Når personer i kirken blir spurt om å respondere, tenker de på egen stab og egne erfaringer og da er det nok heldigvis nokså få som faktisk har erfart det. Derfor blir kanskje motivasjonen til å svare ikke så stor, særlig fordi flere tenker at det ikke angår dem, sier Meløe.

FORNØYDE BRUKERE: I det store og hele har forskerne konkludert med at svært mange er fornøyde med tilbudet til KRS. De er særlig glad for at de ansatte har spisskompetansen som kombinerer tro og oppmerksomhet mot seksuelle krenkelser.

Patrick da Silva Sæther

• Kirketjener Gro møter folk både i sorg og glede

Like utfordringer

Stipendiat ved VID og en av forfatterne bak evalueringen av KRS, Gyrid Kristine Gunnes, synes 52,5 prosent er en høy andel.

– Det viser at kirken har de samme utfordringene som resten av samfunnet når det gjelder seksualitet. Samtidig er det ikke så rart at svarprosenten er så høy siden dette også gjelder hendelser som favner bredt historisk, sier Gunnes.

Det at i underkant av 20 prosent har tatt kontakt med KRS for å søke hjelp, ser derimot ikke Gunnes på som en svakhet.

– Det er viktig å understreke at KRS ikke har som mål at de skal håndtere alle saker om overgrep i kirken. Dette er først og fremst et lederansvar, og dette er forhold som reguleres av arbeidsmiljøloven og straffeloven. KRS er ikke kirkens organ for å håndtere overgrep. Det er det biskoper og kirkeverger som skal gjøre, sier Gunnes.

Hun mener den lave prosentandelen like gjerne kan være et uttrykk for at disse sakene er blitt håndtert av ledere.

– Det er viktig å huske på at det rundt om i kirken finnes mange kloke prester som kan bistå mennesker som har opplevd overgrep med sjelesorg og politianmeldelse.