JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

På en måned har pandemien endret livene våre. Her får du oversikten

Viruskrisen har ført til nedstengning av samfunnet og et helsevesen på høygir.

Viruskrisen har ført til nedstengning av samfunnet og et helsevesen på høygir.

Kathrine Geard

Siden 26. februar har mye skjedd i landet vårt. Hverdagen er ikke til å kjenne igjen for de fleste av oss, lover har blitt endret og milliardene pøses ut for å møte krisen. Samtidig har vi fått nye helter og gjenoppdaget noen gamle som hamler opp med skurken.

2020032713192420200327131919

baj@fagbladet.no

Det hele begynte i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, mens viruset, som har fått navnet SARS-CoV-2, først ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar.

Lenge lå verden urolig, men ufarlig, på utsiden av norskekysten. Mange sindige nordmenn regnet nok med at dette snart ville blåse over. For verken svineinfluensa, ebola, hantavirus eller SARS hadde berørt steinrøysa eller de som bodde oppå den i nevneverdig grad i tidligere tider.

Selv da Verdens helseorganisasjon (WHO) 30. januar 2020 erklærte utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse», trakk nok mange nordmenn ubekymret på skuldrene og fortsatte å pusle med sitt.

De første konkrete tegnene på at noe derimot var i gjære også i Norge kom tirsdag 10. mars. Denne dagen varslet regjeringen tiltak for å håndtere de økonomiske konsekvensene og unngå konkurser og oppsigelser som følge av koronautbruddet.

{F1}

Her får du oversikten over det som har skjedd:

Barnehager og skoler stenges

Torsdag 12. mars, samme dag som WHO erklærte utbruddet som en pandemi, innførte regjeringen en rekke tiltak statsminister Erna Solberg beskrev som «de sterkeste og mest inngripende» vi har hatt i Norge i fredstid.

Etter råd fra Helsedirektoratet stengte man ned barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner. Også kultur- og idrettsarrangementer, treningssentre, svømmehaller og badeland, samt virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking (piercing) og lignende skulle lukkes.

Alle frisørsalonger stenger

De med samfunnskritiske funksjoner innenfor eksempelvis transport, ledelse, varehandel og landbruk fikk derimot fortsatt tilgang til skole- og barnehageplasser til sine barn.

Økonomiske tiltak

Fredag 13. mars lanserte regjeringen forslag til en rekke mottiltak for de økonomiske utfordringene knyttet til koronautbruddet:

– Det viktig å sikre likviditeten nå, og derfor er allerede fire tiltak satt inn: Norges Bank har satt ned renten, motsyklisk kapitalbuffer er satt ned slik at bankene skal kunne ha handlefrihet til å finansiere næringslivet i tiden som kommer, og Norges Bank vil tilby ekstraordinære kortsiktige lån til de norske bankene. I tillegg kan selvstendig næringsdrivende utsette innbetaling av forskuddsskatten, sa finansminister Jan Tore Sanner under pressekonferansen da tiltakene ble presentert.

Her er hele lista over Stortingets krisepakke

Også permitteringsreglene ble foreslått endret. Blant annet skulle arbeidsgivers lønnsplikt reduseres fra 15 til 2 dager. Fra dag 3 skulle arbeidstakerne over på dagpenger og dermed bare få 62,4 prosent lønn.

Raste mot forslaget

Dette likte arbeidstakerorganisasjonene heller dårlig. De mente regjeringens nye tiltak la regningen over på arbeidstakerne, mens arbeidsgiverne slapp billig unna. I løpet av helgen satte opposisjonen i gang et arbeid som resulterte i et forlik på Stortinget der staten skulle betale 100 prosent lønn til og med dag 20 for de med lønn inntil 6G.

Her er en enkel oversikt over hvordan de nye dagpengereglene vil slå ut i kroner og øre

Fagforbundets Frisørenes fagforening hadde noen intense dager i etterkant, men kunne etter at tiltakspakken var godkjent senke skuldrene noe. Leder Vivian Jacobsen var fornøyd med tiltakspakkene og pustet lettet da disse etter hvert kom.

– Det er derfor en stor lettelse at inntekten nå er sikret. Frisørene er for det meste lavtlønte, og mange av våre frisørlærlinger har små barn og forsørgeransvar. Da er det katastrofalt å miste inntekt, sa hun.

Fagforbundet tok også grep for å avhjelpe medlemmene sine og ga betalingsfritak til alle som fikk forbud mot å jobbe. De skulle nå betale 97 kroner i måneden for innboforsikring og stønadskasse.

Presset Nav

Mye av ansvaret for tiltakspakken ble lagt på Nav som måtte utvikle nye tekniske løsninger som følge av forliket.

Arbeidstakerne skulle få etterbetalt mellomlegget når de tekniske løsningene er på plass og Nav har behandlet søknaden. Nav selv varslet om at dette ville ta lang tid. Over helgen steg antallet søknader om dagpenger som følge av permittering dramatisk, og mandag hadde det kommet inn over 100.000 søknader.

Navs it-systemer overbelastet

Samtidig, ettersom det vil ta tid før utbetalingene fra Nav er i gang, venter man også en kraftig økning i antall søknader om sosialstønad, kunne tillitsvalgt i Fagforbundet Eirin Tønseth opplyse.

Frilansere og omsorgspenger

Stortinget sikret også frilansere og selvstendig næringsdrivende i forliket.

Og Stortinget doblet også perioden for omsorgspenger fra 10 til 20 dager for foreldre som må være hjemme med barna.

Senere kunne også permitterte arbeidere glede seg over at dagpengene skulle utbetales for påskedagene. Trekk av dagpenger for seks dager i påska ville medført et kutt på over 25 prosent i april.

Frp sikret nei til utbyttestopp

Dog ble det ikke flertall på Stortinget for et forbud mot å ta utbytte for selskaper som mottar krisehjelp fra staten. Ved hjelp av Frp fikk regjeringen de nødvendige stemmene for kun å anmode om moderasjon.

Ikke flertall for å begrense utbytte

Dagen før kom meldingen om at Telenor skulle utbetale 12,4 milliarder kroner i utbytte til sine eiere. Der DnB og Equinor ifølge Dagens Næringsliv var i tenkeboksen, valgte Salmar å stanse utbetalingen av 2,37 milliarder kroner.

Telenor punger ut 12 milliarder i utbytte

Finanstilsynets beskjed til bankene kunne derimot ikke misforstås.

Finanstilsynet med krystallklar beskjed til bankene

Men finansminister Jan Tore Sanner lyttet ikke til egne eksperter og ville dermed ikke følge Finanstilsynets råd. Noe Rødt og SV mener er oppsiktsvekkende.

– Det er oppsiktsvekkende og skuffende at Jan Tore Sanner i løpet av bare noen timer forkaster Finanstilsynets fornuftige råd. Det er tydeligvis ideologisk umulig for Høyre å stanse utbetaling av utbytter til eiere, selv i en krisetid, skriver SV-leder Audun Lysbakken i en kommentar til NTB.

SV og Rødt skuffet over Sanner

Stortinget settes på gangen

Regjeringen har også fått gjennom koronaloven som setter til side alt vi vanligvis kjenner igjen av demokrati. Loven har fått skarp kritikk fra flere jussprofessorer, som sier at lovendringene er mye mer drastiske enn endringene som ble gjort ved krigens utbrudd i 1940. Om hasteloven blir vedtatt, vil den merkes i arbeidslivet, mente ekspertene. Personell kan beordres fra ett yrke og arbeidssted til et annet, og arbeidsdagene kan bli lenger.

Koronaloven kan gi deg lengre arbeidsdager og mer overtid

Da loven 21. mars ble vedtatt på Stortinget etter en rekordrask høringsrunde, var regjeringen fullmakter etter loven blitt innskrenket. Også lovens tidsmessige ramme var barbert ned fra seks til kun en måned. Likevel gjør loven det mulig for regjeringen å fravike, utfylle og supplere over 60 ulike lover, deriblant arbeidsmiljøloven, helsepersonelloven, barnevernloven og kriminalomsorgsloven.

Fagbladet har også møtt helsepersonell som har fått nye arbeidsoppgaver som følge av koronakrisen. Monica Selvén, som vanligvis jobber i Nesodden kommunes rehabiliteringsteam, er nå satt til å koronateste sårbare pasientgrupper, helsepersonell og personell som har samfunnskritiske funksjoner og symptomer. Den nye arbeidsplassen er i et provosorisk telt på utsiden av hjemmesykepleiens base i bygda.

Avlyst og utsatt

Vårens vakreste eventyr, de årlige lønnsforhandlingene, er også utsatt til høsten som følge av virusutbruddet.

Også 1. mai-markeringen er avlyst flere steder i vårt langstrakte land. I hvert fall i tradisjonell forstand.

Avlyser 1. mai-markeringer

Hva med pensjonen?

Spørsmålet mange har stilt seg er hva som vil skje med pensjonen om du permitteres på grunn av korona?

Seks spørsmål og svar om pensjon

Og skulle pensjonert helsepersonell finne på å jobbe under koronakrisen vil de nå ikke tape pensjon på grunn av dette. – Bra, men ikke godt nok, mener Pål Skarsbak, daglig leder av LO Kommune og foreslår samme regelendring for en rekke andre viktige yrkesgrupper.

Helsepersonell kan nå jobbe uten å tape pensjon

Økt overtid og lenger arbeidsdager

Fagforbundet åpnet også opp for inntil 400 timer overtidsarbeid som følge av koronakrisen. Dette uten at det behøves nærmere avtale eller godkjenning fra Arbeidstilsynet.

– Flere og flere kommer til å bli omfattet av denne krisen. De fleste av våre medlemmer kommer til å jobbe mer enn de noen gang har gjort, sa Fagforbundets leder Mette Nord.

Åpner for mer overtid

Fagforbundet og KS inngikk også en avtale som gjør det mulig å jobbe mer og å endre arbeidsplaner med tre dagers varsel. En avtale Mette Nord beskrev som «dramatisk, men nødvendig».

Mette Nord kaller avtalen dramatisk

Brannmannskapene ved Bergen hovedbrannstasjon fikk raskt turnusen endret. Vaktlengden ble økt fra 24 og 48 timer til fire og tre døgn i strekk.

Brannmannskaper må jobbe fire døgn i strekk

En hyllest til renholderen

Renholderne, som på tross av at de innledningsvis ikke ble utpekt som en samfunnskritisk gruppe, blir stadig trukket fram for den viktige innsatsen de gjør under koronakrisen. Professor i mikrobiologi, Ørjan Olsvik, synes det var oppsiktsvekkende at renholderne ikke ført opp på regjeringens liste over samfunnskritiske funksjoner og med det får samme tilbud om barnehage og barneskole for sine barn slik at de får utført sitt yrke.

Virusekspert krever større respekt for renholdere

Bibliotekar Henriette Primberg og familien har vært mye på sykehus med yngstemann som har en sjelden nevrologisk sykdom hvor han lett får betennelse i hjernen og har virkelig lært seg å anerkjenne renholdere som yrkesgruppe.

– Nå kommer behovet for fagbrev for renholdere virkelig til syne. Alle dem som lurte på hvorfor skolen krevde det ved ansettelse, skjønner det nå.

– Takk og lov for renholderne

For det er ikke bare å vaske og tro at det blir bra. Renhold er et fag, og i disse koronatider er kunnskapen om korrekt renhold kritisk.

Proffenes rengjøringstips

Og et koronafritt hjem er jo viktig hvis du som så mange andre er satt til å jobbe fra hjemmekontor.

Fem tips for hjemmekontoret

Kommune-Norge stoppet uten renholderen

Tirsdag tok derimot Helse- og omsorgsdepartementet til vettet og førte yrkesgruppen inn på lista som sørger for at renholdernes barn får barnehage- og skoleplass under koronakrisen. Dog gjelder dette kun renholdere som jobber i virksomheter på lista over samfunnskritiske funksjoner. Har renholderen en partner som ikke jobber i samfunnskritiske funksjoner, forventes det at partneren er hjemme med barna.

Stein Guldbrandsen, AU-medlem og leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, er svært fornøyd med vedtaket og sier det var på høy tid. Dog mener han en bredere forståelse av renholdernes funksjon i samfunnet må på plass. Å stanse smitten ute i samfunnet er like viktig som å stanse den inne på helseinstitusjonene, konstaterer han.

– Det er litt frustrerende at vi har vært nødt til å dytte på myndighetene for å få renholdere på lista. Det viser at myndighetene ikke gir renhold den status det fortjener, sier Guldbrandsen og lover:

– Nå som korona har økt forståelsen for viktigheten av yrket, så skal vi minne makta på det ved hver anledning når krisen er overstått.

Nå får renholderne barnepass

Viktigheten av renholderne er noe norske kommuner fikk merke til gagns i 2012 da renholdere over hele landet gikk ut i streik. Kort tid etter at renholderne la ned mopp og støvklut, og parkerte sin erfaring og kunnskap måtte både skoler, barnehager og rådhus lukke ned virksomheten. Hele samfunnet stoppet omtrent opp. Kun helseinstitusjonene ble spart og fikk dispensasjon til fortsatt renhold.

Hvem er i faresonen egentlig?

Men skal man tro den amerikanske avisa The New York Times, er ikke renholdere ansett for å være blant de yrkene som er mest utsatt for smitte. Visstnok er både sykkelreparatører, teppeleggere og historikere, ja selv redaktører, mer utsatt enn renholdere.

Disse yrkene er mest utsatt for smitte

Derimot er helsepersonell meget utsatt. Noe som også vises på antallet som er satt i karantene. Sunnaas sykehus alene har i øyeblikket 135 medarbeidere i koronakarantene.

Her klarer de seg ved hjelp av godt samarbeid og sterk dugnadsånd

– I det siste er det blitt tydelig hvor viktig helseyrkene er for å bidra til velferdssamfunnet.

Ordene tilhører dekan Gro Jamtvedt ved fakultet for helsevitenskap ved OsloMet. Hun tror koronakrisen kan få både positive og negative følger for søkertallene til helseutdanningene.

– De som jobber innenfor helseyrkene trekkes i dag fram som helter. Det kan bety at flere ønsker å søke seg til en av helseutdanningene, sier Jamtvedt.

Helsepersonell trekkes fram som de store heltene

Og hva kan skje om renovatørene rammes? Denne yrkesgruppen er ifølge den amerikanske avisen mer utsatt enn både politi, frisører, lærere og bussjåfører. Ja, selv redaktører.

Slik prøver renovatør Emil å unngå smitte

Hva med de svakeste og mest sårbare?

Men det finnes også svake grupper, slik som papirløse immigranter, som har mistet sitt eneste helsetilbud som følge av koronautbruddet. Hovedstadens eneste helsetilbud for papirløse er stengt, og mennesker uten oppholdstillatelse har ikke lenger noe sted å gå til når de trenger helsehjelp.

Papirløse immigranter mister sitt eneste helsetilbud

Samtidig frykter frivillige organisasjoner som jobber med rusmisbrukere i Oslo, slike som Sykepleie på hjul, dødsfall som følge av korona, mens brukerorganisasjonen RIO er bekymres av økt fare for selvmord, tilbakefall og overdoser blant ruspasienter som skrives som følge av at ansatte i helseforetakene omdisponeres til koronapasienter.

Sykepleierne frykter koronadødsfall hos denne svake gruppen

Det første tilfellet av koronasmitte i Norge ble oppdaget 26. februar. Ganske nøyaktig en måned senere, er 3.156 personer rapportert smittet med koronavirus. Det viser dagrapporten fra Folkehelseinstituttet 27. mars. 266 pasienter er innlagt på sykehus med påvist covid-19, mens 14 så langt er varslet døde til FHI. Totalt 73.892 er rapportert testet for koronavirus.

Og har du runda både Netflix, HBO og NRKs arkiver, men har fortsatt dødtid og kjeder sokkene av deg, så kan du jo plukke ut en bok du lenge har utsatt å lese fra karanteket.no, eller følge disse tipsene om ekstraordinære aktiviteter på nettet:

Ingen grunn til å kjede seg

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy